Sur Stråle

Beskrivelse
Sur stråle er en forråtnelse av strålehornet. Det kan føre til halthet dersom det ikke blir behandlet.


Symptomer

·  Det lukter surt av hoven

·  Strålehornet er svartfarget, illeluktende og i oppløsning

·  Hesten går urent, spesielt bløtt underlag


Årsaker
Sur stråle oppstår ofte ved feil hovpleie eller at hesten står på fuktig og uhygienisk underlag. Vått strø pakker seg i hoven og forhindrer at strålen får luft, og den angripes lettere av uønskede bakterier. Det kan også oppstå sur stråle som følge av manglende beskjæring slik at hesten får for lange høver og det ikke blir press på strålen.


Behandling

·  Hovslageren skjærer strålen mest mulig ren, slik at det kommer friskt horn frem

·  Rengjør strålen grundig med børste og lunkent grønnsåpevann
Behandling med blåsten eller blåstensalve 1-2 ganger om dagen

·  Smøre på hovtjære 1-2 ganger daglig
Det er viktig at hesten hele tiden står på et rent og tørt underlag i stallen


Forebygging

·  Sørge for at hesten har et rent og tørt underlag i boksen

·  Regelmessig beskjæring

·  Gode rutiner på å skrape ut av høvene

Krysslammelse

Beskrivelse
Krysslammelse er en lidelse som rammer musklene hos hesten. Det kan sammenliknes med krampe hos mennesker, men er mye mer alvorlig hos hesten.


Symptomer

·  Stiv gange i bakparten

·  Musklene i bakparten er veldig harde, og det gjør vondt dersom man trykker på dem

·  Skjelvende muskler

·  Svetting, rask pust og tegn på stress

·  Misfarget urin, ofte rød/brun



Årsaker
Den mest vanlige årsaken er hester som går forholdsvis hard plutselig får en eller flere hviledager uten at foringsmengden reduseres. Krysslammelse kan også oppstå dersom man plutselig øker treningsintensiteten eller treningsmengden.


Behandling

·  Avbryt treningen umiddelbart

·  Ring dyrlegen

·  Legg et dekken over hesten og sørg for at bakparten holder seg varm, gjerne med varme håndklær, varmen øker blodsirkulasjonen.


Forebygging
Tilpasse fôringen etter treningsmengden. Gi mindre kraftfôr og mer høy dersom hesten skal ha fri, dette kan man godt begynne med dagen før hvileperioden starter.

Ringorm

Beskrivelse
Ringorm er en soppinfeksjon i huden. Den angriper lettest føll og unge hester, da voksne hester utvikler resistens mot soppen. Overføring av sykdommen skjer ved direkte kontakt, f.eks med utstyr, børster og stallinnredning. Ringorm kan også smitte fra hest til menneske. Det er ikke en farlig sykdom, men den kan være vanskelig og slitsom å bli kvitt. Smitten fra ringorm kan overleve lenge i omgivelsene.


Symptomer
I starten kan det sees en liten rund (under 1 cm) hevelse i huden med strittende hår. Så øker denne hevelsen langsomt opp til 5-10 cm i diameter og i sentrum kan man finne skurvete og tørr hud. Når angrepet begynner å gå tilbake vokser ført håret ut igjen i sentrum av hevelsen, og derfor har denne sykdommen fått navnet Ringorm.


Årsaker
Sporer fra ringorm kommer i kontakt med hestens hud eller hårlag. Småsår, rifter og dårlig hud er ekstra utsatte for angrep.


Behandling
Vask hesten med desinfiserende middel f.eks Jodosan. Det er viktig at hele hesten blir behandlet, da det kan finnes soppsporer i hele hårlaget. Ikke bruk vanlig børste på en hest som har ringorm, men tørk den med en fille. Det er viktig at andre hester ikke kommer i kontakt med striglesaker eller annet utstyr som den smittede hesten har brukt. Det gjelder også klær og andre ting mennesker har på seg, som har vært i kontakt med den smittede hesten. For å hindre spredning av sykdommen er det lurt å isolere angrepne hester. Desinfiser børster, annet utstyr, klær og stallinnredningen. Kontakt veterinær dersom det oppstår betennelse i noen av sårene.


Forebygging
Sørge for at pussesaker, dekken, saler, hodelag og annet utstyr bare brukes til en hest. Unngå kontakt med smittede hester, og isoler eventuelt angrepede dyr.

Hestehoste

Beskrivelse
Hestehoste (influensa) er en meget smittsom virussykdom. Hester i alle aldre er mottagelige, men infeksjonen er vanligst hos unge, uvaksinerte hester. Infeksjonen kan også opptre hos vaksinerte hester, men da med mindre alvorlige symptomer og redusert utskilling av virus. Hestehoste er en meldepliktig C-sykdom.


Symptomer

·  Kraftig hoste (hard og tørr, opptrer plutselig)

·  Feber (relativt høy)

·  Slapphet

·  Manglende appetitt

·  Neseutflod

·  Store og ømme kjevegrenslymfeknuter


Årsaker
Epidemisk virusinfeksjon


Behandling
Det finnes ingen behandling mot hestehoste. Det er derfor det er så viktig med forbygging i form av vaksiner. Man kan allikevel korte ned sykdomsperioden til hesten ved å gi:

·  Fullstendig hvile i minst 3-4 uker i et rent, støvfritt rom.

·  Godt stell og smakelig fôr

·  Antibiotika-behandling hvis det er tegn på en sekundær bakterieinfeksjon

·  Medisiner av typen NSAIDs til hester med høy feber, almennpåkjenning eller muskelstivhet.


Forebygging

·  Rutinemessig vaksinasjon

·  Angrepne hester isoleres så raskt som mulig

·  Sørg for god ventilasjon og støvfritt miljø

·  Unngå kontakt mellom friske og syke dyr (kroppskontakt, utstyrsbytte)

·  Stallen må settes i karantene

·  Friske hester vaksineres straks et utbrudd oppstår

Kverke

Beskrivelse
Kverke er en ganske alvorlig infeksjonssykdom, som skyldes bakterien Streptococcus equi. Bakterien angriper svelget og de øvre luftveiene og gir kraftige reaksjoner i lymfeknutene i området.

Kverke klassifiseres under Gruppe B – mildere smittsomme sykdommer. I følge forskrift om bekjempelse av dyresykdommer har eier eller ansvarlig for dyret plikt til å melde fra til veterinær når det er grunn til å tro at et dyr er angrepet av en B-sykdom.


Symptomer

·  Feber, slapphet

·  Hoste

·  Neseutflod (tykk og kremaktig)

·  Hovne lymfeknuter, byller

Ikke alle hestene viser de klassiske symptomene nevnt ovenfor. I starten kan det være bare feber og hoste, på slutten kan hesten virke frisk mens det ennå kommer puss fra lymfeknutene. Noen hester kan også ha en viss immunitet etter å ha vært utsatt for smitten tidligere i livet.


Årsaker

·  Smitte – dråpesmitte, berøring

Sykdommen smitter først og fremst ved direkte kontakt mellom hester. Men det er viktig å merke seg at neseflod og puss med smittemateriale kan spres med folk, utstyr, innredning og transporter.

Inkubasjonstiden (tiden fra smitte til sykdomsutbrudd) er angitt til 7-10 dager, men er trolig noe lengre. Smitten kan spres langsomt fra hest til hest på stallen, eller flere hester kan bli syke samtidig. Det er ikke sikkert alle hestene viser alle de typiske tengene og det kan derfor ta en stund før man skjønner at hestene som står med ”forkjølelse”, faktisk har kverke. Risikoen er da til stede for at smitten spres til andre staller.


Behandling
Den beste og eneste behandlingen av kverke er forebygging mot smitte! Behandling med antibiotika vil dempe symptomene og avkorte sykdomsforløpet. Uten behandling blir hesten gjerne frisk etter et par uker. Men sykdommen kan være en kraftig påkjenning og sette hesten tilbake i hold og kondisjon. Det er derfor viktig å sette hesten forsiktig i gang igjen. Noen hester kan få følgesykdommer som lungebetennelse eller brannfeber, og bakterien kan spres til andre lymfeknuter og indre organer. I slike tilfeller kan hesten være syk i lang tis, den kan bli ødelagt som konkurransehest og i verste fall dø.


Forebygging
Det er forbudt å føre dyr ut fra besetningen, og det skal foretas smittebegrensende tiltak. Det kan da dreie seg om isolasjon av hester, vask og desinfeksjon av stall, utstyr og transporter, pålegg om temperaturmåling og begrenset adgang for personer. Det skal slås opp varselskilt foran stallen. Det er vanlig at en stall med en syk hest blir stengt i 3-4 uker etter at siste hest er frisk.

Smittsomme hestesykdommer som kverke blir en stadig mer aktuell problemstilling ettersom antallet hester i landet stadig øker. I takt med det økte hestetallet i Norge øker også forflytningen til konkurranser og forflytningen mellom staller. Kontakten med utenlandske hester øker også med årene. Et redusert antall hester og mindre forflytning fra stall til stall vil automatisk redusere smittefaren. Det er viktig at alle som driver med hest er lojale og tar sine forhåndsregler mot smittespredning. Både når det er mistanke og når det er påvist kverke. Kverke er en alvorlig sykdom for hesten, men det er allikevel ikke grunnlag for panikk. Kverke er langt mindre smittsom enn for eksempel hestehoste.

Forfangenhet Beskrivelse Forfangenhet er en hyppig årsak til halthet hos hester. Sykdommen er en betennlese i lærhudens lammeler som ligger mellom lærhuden og hovveggen (hoven). Betennelsen er en væskeopphopning som er forårsaket av en forstyrrelse i mage/tarmregionen. Sykdommen kan ramme all fire ben, men vanligs rammes kun forbenene. Symptomer En forfangen hest har en svært karakteristisk ståstilling man ikke kan ta feil av. Hesten avlaster forbena og forflytter vekta bakover. Hesten vil som regel ikke skritte eller trave, og den kan til og med ha så vondt at den legger seg rett ned. Man kan kjenne an bankende puls ved kodeleddet, og hoven kjennes gjerne varm ut. Hesten har store smerter og svetter gjerne. Årsaker Årsakene til forfangenhet er ikke 100 % klarlagt. Mye tyder allikevel på at feil fôring er en hyppig årsak. Da er det spesielt overfôring det siktes til. For store mengder lett fordøyelige karbohydrater (kraftfôr) i stortarmen, fører til en forgiftning av de nyttige mikrobene. Når mikrobene dør dannes det en gift som er skadelig for hele fordøyelsen (kan også føre til kolikk). Ponnier og feite hester er spesielt utsatt på dette området. En annen fôrrelatert årsak til forfangenhet er raske forskifter – for eksempel det at hesten slippes rett ut på et kløverrikt, frodig beite. Andre forgiftninger, der hesten er rammet av giftstoffer som strømmer rundt i kroppen, kan medføre forfangenhet. Det kan være diaré, lungebetennelse, tilbakeholdelse av etterbyrd og kolikk. Behandling Har du mistanke om at hesten har forfangenhet må du straks ringe dyrlege og smed (beskjæring/hovbeslag). Dyrlegen gir en injeksjon for å stoppe betennelsen og hesten får smertestillende. Fôr og vann hesten i samråd med dyrlege. Man må unngå alt for å påføre hesten ytterligere smerter

Kolikk

Beskrivelse
Kolikk er en fellesbetegnelse for smerter i buken, mage/tarmkanal. Kolikk opptrer bl.a. som forstoppelseskolikk, gasskolikk og tarmslyng.


Symptomer
Hos en hest med kolikk kan man se følgende symptomer (det er viktig å merke seg at hesten ikke trenger å ha alle symptomene for at noe kan være galt!):

·  Svetter på grunn av smerter

·  Sparker mot buken

·  Dreier hode mot buken

·  Legger seg og reiser seg skiftvis

·  Ruller seg

·  Hard buk

·  Har feber

·  Taper appetitt, spiser lite eller ingenting

·  Økt puls


Årsaker
Kolikksmerter kan framkalles av:

·  Forstoppelse i stortarmen (90 % av tilfellene)

·  Feilgjøring i tarmene (vindkolikk)

·  Ormeskader i tarmens blodkar – blodorm som lager hull i tarmen

·  Tarmkrampe (tarmslyng, inneklemt brokk)

·  Diaré

Årsakene til at hesten får kolikk kan være mange. De vanligste årsakene er hurtig fôrforandring. Muggent og dårlig (frossent) høy, halm og annet fôr, samt mangel på mosjon eller fôrmengde i forhold til mosjon framkaller også mange tilfeller av kolikk.


Behandling
Ett hvert kolikkanfall er en nødsituasjon der livet til hesten står på spill, og man skal derfor hurtigst mulig tilkalle dyrlege. Dyrlegen behandlier hesten ut i fra hvilken form for kolikk hesten har. Han kan gi hesten krampestillende (parafin, forstoppelse), smertestillende, muskelavslappende og tarmsmørende middel.

Tarmslyng kan man med hell operere ved et tidlig stadium, men er hesten kommet i sjokksituasjon er det ofte lite man kan stille opp med. Har hesten fått bukhinnebetennelse må den avlives.

Om dyrlegen anbefaler det er det i mange tilfeller gunstig å gå tur med hesten.


Forebygging
For å forebygge kolikk er det viktig å være nøye med foringsrutiner. Spesielt viktig er det da med regelmessig fôring. Det er viktig å fôre med hygienisk fôr samt å sikre fôrrom (for å hindre overfôring med lett fordøyelige karbohydrater, kraftfôr)

Markkur er en god måte å forhindre ormangrep.